Bærekonstruksjon

Nyklassiske hus fra 1920-tallet er reisverkshus, dvs at alt tømmeret utenom bunnsviller, reim og losholt «er reist på ende». Mesteparten av konstruksjonen er altså vertikalt treverk, noe som bidrar til at konstruksjonen ikke synker sammen ettersom treverket tørker (i motsetning til hva som f.eks skjer med laftede konstruksjoner).

Reisverket er en bærende konstruksjonen av stolper og sviller. Dette er godt forklart og illustrert på Bygg og Bevars side om reisverkshus og på Wikipedias side om reisverk.

Det vi fant når vi fjernet kledningen var solide bunnsviller, toppsviller og hjørnesøyler i alle bærepunkt, med stav/plank i veggfeltene. Stavene, akkurat som i stavkirkene, er stående veggpanel (veggtiler). Reisverket er gjerne utført i tettvokst, solid og tungt treverk.

Gamle hus er tunge. Heltre konstruksjon og 15-20cm stubbloftsleire i hvert etasjeskille. Ved oppussing er det lett å tilføre ytterligere vekt med gipsinnkledning av vegger og tak, sement-avretting av gulv, osv. Eksisterende bærekonstruksjon må tåle den ekstra vekten. Fortvil ikke, gamle hus er ofte solide nok. Er du i tvil, ta kontakt me en tømrer eller bygningsingeniør.

Da vi åpnet opp innerveggene observerte vi at det var satt inn 3 stålbjelker som erstatning for fjernet bærekonstruksjon i forbindelse med modernisering på 60-tallet. Det var laget døråpninger i grunnmuren på to steder—noe som ble vurdert til ikke å svekke bæreevnen i vårt tilfelle da området over ikke bærer noe. Vi byttet ut eksisterende stålbjelker med nye, fordi de gamle hadde for liten dimensjon, og vi satt inn nye stålbærere i forbindelse med ombygning. Vi tok kontakt med en bygningsingeniør som beregnet riktige dimensjoner.

Ombygning

Vi bestemte oss for å forhøye et eksisterende karnapp fra første etasje opp til andre etasje. Vi valgte en løsning der tilbygget ikke belaster eksisterede bærekonstruksjon. Bærekonstruksjonen som bare støttet den delen av huset som skulle bygges på nytt ble fjernet. Ny selvstendig bæring ble satt opp. For å få dette til uten innkassinger slisset vi vertikale stålbærere i hjørnet av begge pipeløpene (i hjørnet av den passive pipe-luftesjakten). Vi berørte ikke selve røyk-pipeløpet, som uansett har en stålinnsats. Vi la inn horisontale ståldragere i etasjeskillet i andre etasje, som støttet opp en selvbærende takkonstruksjon for karnappet.

To uavhengige bærekonstruksjoner sørger for at eksisterende konstruksjon ikke overbelastes, men det gir lett setningsproblemer. Sonen mellom de to konstruksjonene beveger seg forskjellig ved for eksempel store snømengder på taket. Sparkel er ofte ikke nok til å utbedre setningsskader over tid.

Brannsikring