Drenering og håndtering av overvann

Vi bestemte oss for å drenere huset på nytt. Grunnen var at vi hadde saltutslag et par steder, fordi vi ønsket å ta i bruk deler av kjelleren til oppholdsrom, fordi vi mistenkte at drenering fra 1924 var gåen og vi skulle uansett gjøre alt med selve huset.

For oss var det naturlig å kombinere det å isolere grunnmuren fra utsiden med dreneringsarbeidene rundt hele huset.

Vi tabbet oss ut med gutta som skulle gjøre dreneringsjobben. Vi presenterte dem med en liste over ting de skulle gjøre, men de gjorde det de følte for å gjøre. En klein påminnelse om at man må legge mye arbeide i å skaffe folk man tror man kan greie å kommunisere godt med. Man må følge opp arbeidet daglig og ikke være redd for å si i fra med en gang når noe virker rart. Vi måtte be firmaet gjøre nesten hele jobben på nytt. Det er viktig å ikke betale for mye under veis, og å kommunisere hva som skal gjøres gjentatte ganger, så slipper man å ende opp med en halvgjort jobb der entreprenør pådrar seg unødige utgifter og til slutt trekker seg fra oppdraget.

Løsningen

Vi la nye drensrør og overvannsrør 20-30cm under eksisterende såle (den nederste, litt bredere delen av grunnmuren). Drensrørene ligger på en pute av 20 cm grov grus, som ligger oppå klasse 2 duk. Det er grus på sidene av rørene og 20 cm over drensrørene. Drensrørene ligger som to halvsirkler rundt huset, som starter i splyle/stakeluker på den høyeste delen av tomta/grunnen og går i hver sin retning rundt huset. Parallelt med drensrørene la vi overvannsrør, dette er tette rør (i motsetning til drensrørene som er perforerte på oversiden). Overvannsrørene har påkopling med T-rør til husets takrenner og gårdsplassens overvannsrister. Drensrør og overvannsrør har nesten samme funksjon, men må være separate rør, da overvann gjerne kommer i store mengder og vil våte til grunnen inntil grunnmuren ding om du leder dette vannet ned i de perforerte drensrørene dine.

Drensrør og overvannsrørene går ned til et punkt på tomta som ligger lavere enn dreneringen, og ender opp i et dreneringsdeponi / mottaksbasseng (noen kubikk med grus pakket inn i duk). Vi ble anbefalt at alle hushjørner skulle utføres med to ganger 45 grader prefabrikerte rør og ikke med flex-rør - for å sikre robusthet ved staking, ellers ble flex-rør brukt.

Vi burde ikke ha lagt 20cm grus under drensrørene der vann og avløp går inn i huset. Det hadde vært bedre å legge drensrøret under inntaksrøret og avløpsrøret, for her er grunnmuren åpen og vann fra grunnen renner under drensrørene som en bekk rett inn i kjelleren. Jeg endte med å støpe en 10cm tykk mur for å stoppe dette, og impregnerte den for å begrense fuktgjennomslaget. Støper du rundt vann og avløpsinntaket, så sørge for å gjøre det et sted som ikke hindrer evt fremtidig bytte av vann og avløpsrør (vi byttet dette til godt utenfor støpen i forbindelse med at vi gravde ut kjelleren).

Husk

Den ferdige planerte bakken skal helle nedover fra huset med fall på minst 1:20. Dreneringsrørets overkant skal ligge på nivå med sålens underkant, eller lavere. Takavrenningssystemet må aldri kobles på dreneringsrørene, separate overvannsrør må benyttes. Og dreneringsdeponi / mottaksbasseng må ligge lavere enn dreneringsrørene.

Når du graver opp rundt hele huset så bør du legge ny ring-jording rundt hele huset.

Gravemaskinen har kommet. Arbeidet starter med å grave opp den gamle dreneringen og legge fundamentet for ny drenering og ny overvannsledning fra takrenner og overvannsrister. Avtalen er at de skal grave ned til 30 cm under eksisterende såle, så vi kan senke kjellergulvet og få større takhøyde på senere tidspunkt.

Man vet ikke hvordan terrenget under bakken ser ut før man har gravd ferdig rundt huset. Planene må justeres etter terrenget.

Den gamle skifer-terrassen måtte rives. Det var litt leit, for det var ikke noe feil med den. Det ville vært mulig å grave under den inntil grunnmuren for hånd, men prosjektet er komplisert og dyrt nok som det er.

Det blir ny terrasse i tre på senere tidspunkt.

Øverste hjørnet på tilbygget er nesten på nivå med "grunnfjellet", så her passet det å starte de to rør-sløyfene som går hver sin vei rundt halve huset for å møtes og gå ned til mottaksbasseng for dreneringsvann og overvann.

Ikke klippe kabler du ikke vet hva er!

Den nederste delen av huset ligger på en opparbeidet voll av stein og betong. Her var vi litt forsiktige med å grave. Totalt sett er ca 3/4 av huset fundamentert på fjell, og det meste av grunnmuren som står på voll er "vinterhagen", som bare er i en etasje og som således ikke bærer så mye, samt at det er en gunnmur for selve huset innenfor, så vi var ikke spesietl bekymret for at grunnmuren skulle skli ut med graving 30 cm under såle/kjellergulv.

Grunnmuren var i stor grad smurt inn med et kjærelag for å minske vanntrykket mot grunnmuren. Det er dette laget vi skal erstatte/forsterke med knotteplast (med knottene inn) før vi legger på 10cm isolasjon under og over bakken.

De delene av huset som ikke har ordentelig kjeller ble en utfordring. Her måtte det graves ut for hånd og det var lite plass til å legge rør, grus og duk på skikkelig måte.

Husk god lufting av slike krypkjellere, ikke tette igjen lufting med isolasjon eller murpuss, for da er råteskader neste.

Her ligger det halvperforerte drensrøret inni grusen til venstre, mens to ikke-perforerte overvannsrør ligger til høyre. Drensrøret skal ligge omkapslet av grus og duk, overvannsrørene skal ikke. Det kan være lurt å legge flere overvannsrør om du har en stor gårdsplass og et stort tak, så har du kanskje stor nok kapasitet selv når "himmelen åpner seg".

Som bildet viser så er det nesten ikke duk rundt drensrøret, vi måtte be entreprenøren om å gjøre det hele på nytt med godt med duk for å hindre at jord blander seg med grus over tid.

Vi brukte knotteplast og Styrofoam Perimate DI-A-N, et annet alternativ er poredreneringsplate som f.eks Isodren. Bruker du ikke knotteplast så legge innerste lag med riller inn mot muren for å sørge for transport av fuktighet opp/ned langs grunnmuren.

Bruke punkter med polyuretanlim, ligner byggeskum, til å feste plater til kotteplast/vegg. Praktisk å jobbe med, ekspanderer ikke under herding.

Det lå fast grunn tett inntil grunnmuren flere steder, det er greit å få vekk såpass at drensrøret kan ligge med jevnt fall hele veien fra splyle/stakeluker til dreneringsdeponi / mottaksbasseng. Det gir minst sjanse for at sand og smuss tetter rørene.

Her dukket det opp nok et rør med ledning inni. Det er lurt å gjøre skikkelige undersøkelser for å finne ut hva som går, eller har gått i gamle trekkrør, og om du kanskje kan få bruk for disse til noe annet i fremtiden.

Overvannsrister stikker dypt og må inngå i planleggingen av asfaltering.

Overvannsristen greier ikke ta unna ved styrtregn. Det er god grunn til å legge nok rør-kapasitet til å ta unna overvann, og til å ha splyle/stakeluker.

Vi ønsket god håndtering av overvann når vi først skulle grave, og la derfor opp punkter for påkopling av overvannsrister tre steder rundt huset for å ta unna vann fra asfaltflater. Merk at overvanns-håndteringen er separat fra dreneringen, selv om de ligger parallellt.

Isolasjon er på plass, åpninger er skåret for å ivareta lufting av krypkjeller, inspeksjonsrør stikker opp på høyeste punkt på tomta og et overvannrør ligger klart til påkopling av tilbyggets takrenne.

Ferdig hus med kledning, hjørnekasser, vannbrett, beslag, murpuss, med netting foran lufting til krypkjeller (brukte bare murpussarmeringsnettet), inspeksjonsrør, og takrenne ned i overvannsrøret.

Trappa ned til kjelleren er laveste punkt og kommer til å få mye vann og snø, vi la derfor et eget drensrør under duken og med drenerende grus for å sørge for at vann ikke bygger seg opp foran kjellerinngangen.

Ferdig trapp ned til kjelleren. Det ligger en dreneringsrist inntil døren.

Oppsummering

Hvis deler av huset ikke har en full kjeller dukker det opp noen utfordringer: Er det noe poeng å drenere en mur hvis det ikke er et oppholdsrom på andre siden? (det er "tomt", eller bare jord). Er det noe poeng å isolere hvis det ikke er et oppholdsrom på andre siden av veggen? Det kan være god grunn til å drenere de delene av huset som ikke har full kjeller av den enkle grunnen at dette er enkleste måte å fremføre densrøret til alle steder på huset som skal dreneres, og for å slippe å opparbeide mer enn ett dreneringsdeponi / mottaksbasseng.

Om du drenerer rundt hele huset holder det med ett mottaksbasseng. Du isolerer de delene av murene dine som gir mening.

Om du ikke ønsker å drenere deler av muren kan det være nødvendig med to mottaksbasseng.

Graving av drenering fører til behov for å plassere store mengder jord i det som en gang var hagen din. Du kan be dem legge ut en duk for å skille gressplen fra jord, stein og leire, men kjøring med gravemaskin og vekten det som graves opp gjør det nødvendig med en skikkelig opprydding etterpå, så det spørs om det er verd det. Vi tenkte det ville være fint om de la de øverste 20-30cm "matjord" for seg, slik at denne kunne legges tilbake, men vi hadde ikke plass til å legge dette separat.

Når de har gravd rundt hele huset kan det være lurt å revurdere planen: Er det mye fjell/vanskelig å legge drensøret? Bør det gjøres reparasjoner av vollen som grunnmuren står på? Har gravemaskinen ødelagt muren, eller avdekket svakheter? Får du lyst til å bytte ut vanninntaket og soilrøret gjennom muren (bør gjøres om du graver ut kjelleren i tillegg, osv.

Entreprenør må gå over og spyle og fjerne løse masser, fjerne/erstatte evt skadet grunnmur, og slemming av grunnmur så grunnmuren har et uskadd ytre før isolasjon og tilbakefylling av masse starter.

Levering og montering av Isodren 100mm isolasjonssplate eller Styrofoam Perimate bør inkludere drensplate m/ topplist. Det er lurt med knotteplast innerst for god mulighet for grunnmuren å puste fukt ut og ikke bare inn, spesielt for tette Styrofoam platene. Dette er en enkel og god oppsummering:

https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppussing/drenering-slik-gjor-du-det/

Drensrørene legges i to halvsirkler i hver sin retning, fra det høyeste punktet på tomta til det laveste, hvor de to rørene går videre til et mottaksbasseng plassert på et lavt sted på tomta, der vannet spres ut i grunnen uten å renne tilbake mot huset. Det er viktig at drensrøret har en 90 graders stuss i starten og som stikker opp av jorda. Dette er inspeksjonsrør som brukes til å stake eller spyle opp dreneringen om/når det går tett. Gjøre det samme for overvannsrørene.

Anbefalingen er at bunnen av grave-grøfta fylles med singel opp til 20 cm over rørets toppflate. Jeg tror jeg ville bedt om at hele gravebredden fylles med grus opp til 20 cm over drensrøret og at duken legges med minst 30 cm overlapp, men sjekk hvor mye merkostnader du får til grus.

Du kommer til å trenge hjelp til å få hagen i stand igjen, så enten få entreprenør som allerede er der med gravemaskin til å legge planere hagen på nytt og legge ut 10cm med toppjord. Hvis du skal lage steinmurer og gjøre mye med hagen kan det lønne seg å få et firma som leverer slike ting til å gjøre jobben. Om området er plaget med mye skvallerkål kan det være gunstig å legge et lag med klasse 2 duk, så 5-10 cm toppjord, og så rulle ut gress. Raskt og effektivt, og bye bye skvallerkål i 5-10 år. Det samme gjelder singel på gårdsplass, her er det lurt å koordinere planleggingen med etablering av evt overvannrister. Se kommentarer om asfaltering om du trenger noe annet enn grus/belegningsstein.

Pussing av grunnmuren kan fort være ønskelig etter en jobb som dette. Om du velger å isolere helt opp så blir gjerne muren ut 5-12 cm tykkere og det kan tenkes du må ha nye beslag. Være obs på at det ikke bør være tett mellom isolasjonen og dette beslaget, det bør være mulig for fuktig luft å sive ut, så ikke eneste utvei er opp og inn i husets bunnsvill. Om du skal grave ut kjeller kan det være lurt å vente med å pusse grunnmuren til du evt har skjært ut større vinduer, byttet kjellerdør osv.

Når du graver opp rundt hele huset så bør du legge ny ring-jordledning rundt hele huset! Dette er noe alle gravefirmaer bør opplyse om, men som de ikke gjør. Det er ikke lengre lov/anbefalt å la jordingen gå i soilrøret, grunnen er at man reparerer soilrør ved å bytte ut støpejernsrøret med et plastrør den dagen jernrøret går i stykker, og da forsvinner jordingen.

Når du først har denne type arbeidere på tomta kan du vurdere om du trenger å kjerneborre for å utbedre ventilasjon i kjelleren, om du skal grave ut kjelleren og lage varige oppholdsrom er dette absolutt å anbefale, enten du skal basere deg på passiv ventilasjon eller om du installerer balansert ventilasjon for f.eks å håndtere radon-problemer. Om du graver ut kjeller er det lurt å legge en radonbrønn.

Kabelpåvisning er noe gravefirmaet en pålagt å gjøre som en del av jobben. Transport, rig og drift, er også noe du som oppdragsgiver må betale for.

For mer om oppussingen, se temaer i denne bloggen.

Page updated

Google Sites

Report abuse