Hjørnekasser

Det beste eksemplet på hjørnekasser, tempelgavl og halvrunde vinduer fant vi på en nedslitt villa på Bryn i Oslo (det synd når flotte hus ikke holdes ved like). Her holdt malingen på å falle av, så det var lett å se hvordan ting var konstruert av plank og lister.

Litt sondering med skurlaget vi skulle bestille kledning fra ga klarhet i hvilke malmfuru dimensjoner de kunne levere. Vi designet hjørnekasser basert på kombinasjon av disse og profiler (ornament) bestilt fra leverandøren som leverte vinduinrammingen (nå med ferdig freste ender, dvs at profilene (lilla) var ferdiglagde fra leverandør). Den øverste lista var en vanlig bred inne-list. Entreprenøren var villig til å montere ferdige elementer, men han ønsket ikke å leke "møbelsnekker", dette påvirket designet. Merk at at leverandøren av vinduinnrammingen opplyste om at de kan lage vilkårlige profiler, så her kunne vi ha lagt oss nærmere opp til originalkjørnekassen på Bryn om vi hadde fått beskjeden tidligere.

Materialet i hjørnekassene vil tørke og bli noen millimeter smalere i årene etter montering, skru og lime elementer som ligger mot hverandre for å motvirke sprekkdannelse. Malmfuru er dessuten hardt. Malingen løsner lettere fra hardt treverk og kvae fra kvist bryter lettere gjennom i malingen. Det er lurt å gå over med et par lag kvistlakk før du maler. I gamledager lot man gjerne hjørnekassene stå umalt i et år for å sikre at kvaen var svettet ut før man malte.

Grunnen til malmfuru er at vindusomramminger, vannbrett, vannstokker og hjørneksasser tradisjonelt er laget av dette harde materialet. Ornamentering og omramming i mykt treverk som endrer fasong og som ikke tåler vann er rett og slett ikke en god idé.